mandag 6. oktober 2014

Takk, Bodø!

På søndag, like før klokken 19.30 kom jeg på hva tittelen på dette blogginnlegget skulle være. "En maktdemonstrasjon". Det skulle si noe om Bodø/Glimts innsats på banen og det skulle si noe om hva jeg synes om de på tribunen.

Men, ett minutt før slutt ble den tittelen kastet overbord, sammen med to veldig viktige poeng. Derfor har jeg valgt å endre tittelen. Det var en maktdemonstrasjon, tidvis rundspilte Glimt Stabæk totalt på Aspmyra, det var så deilig å se. Ingenting i meg trodde vi skulle avgi poeng i den kampen der. Likevel, nok en gang glapp det på slutten. En markeringssvikt i forsvaret sørget for at Stabæk enkelt og greit kunne stjele med seg ett, for dem uviktig, poeng tilbake til Østlandet.

Glimt var det beste laget fra start og nesten helt til slutt. Glimt kunne og burde ledet kampen med både ett og to og tre mål når Stabæk fikk sin utlikning. Ibba og Trond Olsen må ta ansvaret for at ikke kampen ble avgjort tidligere.

Glimt skal være et kontringslag. Glimt prøver å være et kontringslag, og lykkes bare nesten. Grunnen til at det ikke lykkes er en haug av feilvalg. Flere ganger var både Trond, Ibba og Momo på full sprang gjennom Stabæk-forsvaret uten at noen av de fikk ballen. Feilvalg på feilvalg førte til at Glimt står igjen med bare ett usselt lite poeng etter en fotballkamp, som i og for seg var knall i 90 minutter.

Noen ganger kom vi også til noen saftige sjanser, men det ble bare med sjansen. Ibba hadde vel to-tre 100 prosentsjanser i andre omgang som bare resulterte i hårriving og hånlatter på tribunen. "Kor mange sjansa ska den mannen ha" var det noen som ropte. Enig. En toppspiss, en virkelig god spiss scorer på de sjansene der. Ibba er en okei spiss. På sitt beste er han helt fantastisk å se på, men på sitt dårligste, som i går er han bare en eneste stor skuffelse.

En siste ting før jeg bytter tema; Ibba og Trond Olsen er nødt å skvære opp i hva det nå enn er som plager de. Bare bli venner, lær hverandre å kjenne. Spill sammen, ikke mot hverandre. Løp de ekstra meterne for lagkompissen din om du må. Bare blød for drakta, for klubben, for laget og for hverandre. Da blir det så mye artigere å se dere spille.

Bodø! Takk! Dere tok oppfordinga mi og kom på kamp. 3900 stk på kamp er ikke akkurat sjokkerende tall, sånn på landsbasis, men det er brukbart. Jeg er godt fornøyd. Men det er ikke nødvendigvis oppmøtet som varmer mest, det er engasjementet. 7800 hender som slår mothverandre etterfulgt av "BODØ/GLIMT" høres godt, og det gir meg gåsehud overalt.

Det er lenge siden J-feltet på Aspmyra har vært bedre. 1916 og Den Gule Horde gjorde lurt i å gå sammen. Det er så deilig å både se og høre dere. Fortsett med det. Sang, flagg, lyd, rop, skjerf. Jeg elsker det!

Så takk til Glimt for en okei kamp, takk til Brede Moe for årets villeste scoring og takk til Bodø. Bare fordi Bodø er Bodø, og bodøværinger er bodøværinger.

Førr Evig!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar