Jeg frykter nedrykk

16.mai: Glimt vant 2-1 i Bergen.

I morgen tar Fotballklubben Bodø/Glimt i mot Sportsklubben Brann på Aspmyra stadion. En kamp der begge lag trenger de tre poengene. Bodø/Glimt fordi da er det kun teori igjen som gjør at de kan rykke ned og Brann fordi de kan rykke ned.

Bodø/Glimt har hatt en elendig høst så langt. Faktisk en skremmende dårlig høst. På ti kamper har laget kun vunnet tre av dem, spilt to uavgjort og tapt hele fem av kampene. Det startet så bra i august med tre seire og kun et tap. Så kom september og storkampene på rekke og rad. Glimt vant ikke en eneste kamp i september og er dermed blitt involvert nedrykksstrid, som så mange ganger før. Hvis man gjør om resultatene Glimt har hatt i høst i til tall ser det slikt ut: 3-2-5. Ser ut som en dårlig gjennomtenkt formasjon som gir mye mål i mot, litt sånn som Glimt i høst.

Jeg skal innrømme at jeg frykter for nedrykk. Jeg er redd Glimt kan tape mot Brann for deretter å rykke ned og igjen måtte besøke klubber som Ranheim, Hødd, Mjøndalen. Det håper jeg er lenge til.

Jeg hatet å se Glimt spille i 1.divisjon og håper aldri jeg får se det igjen. Dessverre har de gjort det mye de siste årene, siden nedrykksåret 2005.

Nå gjelder det å knyte skolissene og skjønne at alvoret er her. Glimt har ikke råd til å tape poeng i sluttminuttene slik de har gjort de to siste kampene. De må slå Brann i morgen og klubben har allerede begynt å mobilsere seg for å skape en folkefest - så håper jeg Den Gule Horde og 1916 også har gjort dette. For folkefest blir det.

Over til morgendagens motstander - Brann. Brann fra Bergen har vært helt udugelig denne sesongen og ligger på 15.plass i Tippeligaen. Da sier det seg selv at man er jævla dårlig. Mannen som skulle gi glede ga heller skuffelse. Mannen som ga håp gir heller frykt. Rikard Norling er denne mannen.

Norling: Slik vi er vant til å se han.

Svensken tok heldigvis over Brann før sesongen og ser ut til å gjøre de til en 1.divisjonsklubb. Det er mange som da påstår at Brann er for gode å rykke ned - jeg vil si nei, det er de ikke. Det er faktisk litt gledelig å se Brann slite på bunnen av tabellen. En glede å se supporterne så frustrerte som de er, året etter at de presset Rune Skarsfjord ut av klubben.

Det blir svært spennende å følge kampen i morgen. Bodø/Glimt har ikke hatt den beste sesongen på hjemmebane denne sesongen, med like mye seire som tap (4). Fem uavgjort har det blitt på Aspmyra i år, men uavgjort på søndag er ikke godt nok. Her må det vinnes og det mot et Brann-lag som kun har tapt seks kamper på bortebane i år. Glimt har til motsetning hele ti tap. Det blir spennende å se om Glimt fortsetter med samme lag som mot Odd. Mest sannsynlig ikke: Trond Olsen er tilbake fra karantene og tar nok tilbake plassen fra Ulrik Berglann, selv om jeg håper det ikke skjer. Ellers er Chatto også tilbake, heldigvis. Glimt trenger virkelig nigerianeren på midtbanen, for sist kamp ble de virkelig overkjørt. Dette kan ikke skje igjen.

Så blir det spennende å se om Glimt har skjønt alvoret og kan sikre plassen sin i morgen.

Tabellen

Høstjakta er i gang

I går sparket Brann og Sarpsborg 08 i gang årets artigste tid. Sesonginnspurten i norsk fotball. Flomlys, frostrøyk, neglebiting, lyden av klappende votter, ullundertøy, gråt (for noen), glede (for andre).

Selv om jeg gjerne skulle sett at Glimt lå på trygg plass, midt på tabellen, er jeg også glad for at vi har spenning i de neste rundene. Jeg er nervøs nå. Jeg var nervøs i går. Jeg er nervøs hele tiden. Glimt er langt fra trygge, alt kan skje. Jeg er helt overbevist om at Glimt beholder plassen, men dette er livet mitt. Jeg klarer ikke å la være å tenke på det. 

Innspurten i årets sesong er spennende, mer spennende enn på lenge. Selv om media får det til å virke som om det kun er Brann som står i fare for å rykke ned, er det minst seks lag som kan måtte ta turen ned i 1.divisjon. Glimt ligger best an av lagene, sammen med Aalesunds FK. Glimt har likevel et beintøft kampprogram. Odd (B), Brann (H), LSK (B) og Viking (H) er ikke walkover. Speiselt ikke de to første. 

Vi møter Odd allerede på søndag. Det er nok den tøffeste kampen vi spiller i år. Odd kjemper om sølv, Odd har bare tapt på hjemmebane én gang denne sesongen, Odd er forbanna gode. Irriterende gode, men dæven så imponerende. Jeg kan ikke gjøre annet enn å hylle det som skjer i Skien.

- Bodø/Glimt kommer til å tape

Det er det de fleste tror. De fleste er ganske overbeviste om at Glimt drar tomhendte hjem fra Telemark. De eneste som tror på poeng til de helgule er Jan Halvor Halvorsen, 18 heltente spillere og jeg. Glimt står med kniven på strupen, lagene bak møter hverandre og alle poeng er verdifulle. Odd tar nok sølv uansett resultat, så her er det bare å kjøre på for Glimt. Nå vil jeg se spillere som blør for drakta. Kampen mot Stabæk var for all del en god kamp, resultatet til tross, men jeg savner heltenning. Ibba står fortsatt for mye stille, Trond Olsen mangler det drivet han hadde før han dro til Rosenborg, Badou sluntrer fortsatt litt defensivt.

Det eneste som bekymrer meg er at Trond Olsen står over med karantene. Nå må Ulrik Berglann få sjansen. Den unge nesnagutten herjet med Odd i cupen i fjor, og det kommer han til å gjøre igjen. I tillegg til Olsen kan det se ut som at Daniel Berntsen og Dominic Chatto må stå over med skade. Berntsen skulle testes i dag, vi får bare håpe han blir friskmeldt. Den mannen er livsviktig for Glimt. Chatto kan erstattes. Anders Karlsen gjorde en sinnsvak sterk kamp mot Stabæk, og har vist at han kan senke tippeligamotstand alene før. 

Høsten blir utvilsomt spennende. Spesielt neste hjemmekamp mot Brann. Da gjelder det å få fylt stadion, da skal plassen berges. Inntill da må vi bare nyte tre poeng mot Odd i Skien. Det har jeg stor tro på at kommer til å skje. 

Lasse Staw gjester Glimtmagasinet

Det svært populære radioprogrammet "Glimtmagasinet" har sendinger hver eneste uke fra Ventus Studentradio. De siste ukene har det dessverre ikke vært LIVE-sendinger fra studio, men programleder med gjester stiller alltid opp med podcast. Jeg anbefaler på det varmeste å sjekke ut ukens sending.

Lasse Staw snakker fritt om det å være keeper i Nord-Norges beste fotballag.

Spillerbørs: Stabæk

Her er spillerbørsen etter skuffelsen sist kamp mot Stabæk:

Lasse Staw - 5
Gjør en knall kamp i buret og har en redning av topp klasse helt før slutt på headingen fra en Stabæk-spiller. Ellers får han ikke så mye å gjøre og redder det som kommer. Kan ikke gjøre noe på baklengsmålet.

Ruben Imingen - 3 
En ok kamp fra kapteinen som har kontroll på venstresiden sin. Ikke noe å utsette på innsatsen, kan komme litt mer fremover.

Brede Moe - 4
Rydder unna det som kommer og scorer en perle av et mål. For en prestasjon på målet!

Vieux Sané - 5
Banens beste i mine øyne. Rydder unna det som er og viser seg som den sjefen som Glimt trenger i midtforsvaret. Vinner nesten alle duellene og har god kontroll på det Stabæk kommer med.

Kristian Brix - 3
Brix har grei kontroll på Brustad, men slår en del feilpasninger. God innsats.

Anders Karlsen - 4
Gjør en svært god defensiv jobb og rydder opp flere ganger, også veldig god offensivt med flere flotte pasninger fremover. Håper han får mer spilletid i de siste kampene og neste sesong, for fremtiden er gul for Anders!

Badou - 4
Badou er som Badou bruker å være. Til tider veldig god, men også til tider veldig dårlig. Ustabil, men er heldigvis mer god enn han er dårlig.

Daniel Berntsen - 5
Berntsen er svært god å ha når Bodø/Glimt får rom til å kontre og i dag har han flere fine pasninger til angrepsspillerne.

Moustapha N´Diaye - 2
Så han nesten ikke og når han først får ballen gjør han liten med den.

Ibba - 1
Kommer til en del sjanser, men skal og må score på alle de sjansene han får. Burde sentret førtifemgrader ut til Trond Olsen på slutten, men valgte å skyte selv. En spiss skal score målene og i dag trengte Glimt en slik spiss. Det var dessverre ikke Ibba..

Trond Olsen - 2 
Olsen burde også scoret mål i dag, elendige avslutninger. God i kontringsfasen, men det betyr lite når man ikke scorer mål.

Thomas Jacobsen - 
Kommer inn for Badou, men får også for lite tid til å få en vurdering.

Morten Konradsen - 
Får for lite tid til en vurdering. Endelig fikk han litt spilletid igjen.

Takk, Bodø!

På søndag, like før klokken 19.30 kom jeg på hva tittelen på dette blogginnlegget skulle være. "En maktdemonstrasjon". Det skulle si noe om Bodø/Glimts innsats på banen og det skulle si noe om hva jeg synes om de på tribunen.

Men, ett minutt før slutt ble den tittelen kastet overbord, sammen med to veldig viktige poeng. Derfor har jeg valgt å endre tittelen. Det var en maktdemonstrasjon, tidvis rundspilte Glimt Stabæk totalt på Aspmyra, det var så deilig å se. Ingenting i meg trodde vi skulle avgi poeng i den kampen der. Likevel, nok en gang glapp det på slutten. En markeringssvikt i forsvaret sørget for at Stabæk enkelt og greit kunne stjele med seg ett, for dem uviktig, poeng tilbake til Østlandet.

Glimt var det beste laget fra start og nesten helt til slutt. Glimt kunne og burde ledet kampen med både ett og to og tre mål når Stabæk fikk sin utlikning. Ibba og Trond Olsen må ta ansvaret for at ikke kampen ble avgjort tidligere.

Glimt skal være et kontringslag. Glimt prøver å være et kontringslag, og lykkes bare nesten. Grunnen til at det ikke lykkes er en haug av feilvalg. Flere ganger var både Trond, Ibba og Momo på full sprang gjennom Stabæk-forsvaret uten at noen av de fikk ballen. Feilvalg på feilvalg førte til at Glimt står igjen med bare ett usselt lite poeng etter en fotballkamp, som i og for seg var knall i 90 minutter.

Noen ganger kom vi også til noen saftige sjanser, men det ble bare med sjansen. Ibba hadde vel to-tre 100 prosentsjanser i andre omgang som bare resulterte i hårriving og hånlatter på tribunen. "Kor mange sjansa ska den mannen ha" var det noen som ropte. Enig. En toppspiss, en virkelig god spiss scorer på de sjansene der. Ibba er en okei spiss. På sitt beste er han helt fantastisk å se på, men på sitt dårligste, som i går er han bare en eneste stor skuffelse.

En siste ting før jeg bytter tema; Ibba og Trond Olsen er nødt å skvære opp i hva det nå enn er som plager de. Bare bli venner, lær hverandre å kjenne. Spill sammen, ikke mot hverandre. Løp de ekstra meterne for lagkompissen din om du må. Bare blød for drakta, for klubben, for laget og for hverandre. Da blir det så mye artigere å se dere spille.

Bodø! Takk! Dere tok oppfordinga mi og kom på kamp. 3900 stk på kamp er ikke akkurat sjokkerende tall, sånn på landsbasis, men det er brukbart. Jeg er godt fornøyd. Men det er ikke nødvendigvis oppmøtet som varmer mest, det er engasjementet. 7800 hender som slår mothverandre etterfulgt av "BODØ/GLIMT" høres godt, og det gir meg gåsehud overalt.

Det er lenge siden J-feltet på Aspmyra har vært bedre. 1916 og Den Gule Horde gjorde lurt i å gå sammen. Det er så deilig å både se og høre dere. Fortsett med det. Sang, flagg, lyd, rop, skjerf. Jeg elsker det!

Så takk til Glimt for en okei kamp, takk til Brede Moe for årets villeste scoring og takk til Bodø. Bare fordi Bodø er Bodø, og bodøværinger er bodøværinger.

Førr Evig!

Tre gode grunner til å gå på kamp

På søndag spiller Bodø/Glimt nok en kamp for å overleve i Tippeligaen, hjemme, på Aspmyra Stadion.

Det er fem kamper igjen av årets sesong. Bodø/Glimt er langt fra trygge. I skrivende stund ligger Glimt på tolvteplass på tabellen og kun fem poeng over nedryksstreken. Det har svingt i år. Opp og ned. Ned og opp. Fra å være 100% sikker på tippeligaspill også i 2015 i mai, ble sommeren et mareritt og tvilen slo til. Etter et par gode kamper i august så det så veldig lyst ut igjen. Nå, etter en litt mager september måned, ser det mørkelyst ut. Glimt har ikke sikret plassen, men det kan de fort gjøre. Med seier på søndag, mot Stabæk, samt at de andre kampene går vår vei skal det veldig mye til før Glimt må ta den tunge veien ned en divisjon.

Jeg har sett Glimt rykke ned. I 2009 befant jeg meg i Telenor Arena sammen med ti talls andre helgule, da Glimt tapte 2-0 for Stabæk og samtidig måtte rykke ned. Vi sto igjen og sang "Bodø/Glimt Førr Evig". Det tyngste øyeblikket i mitt fotballiv, men samtidig noe av det vakreste jeg har sett. I fjor var jeg med på et opprykk. Jeg tviler ikke på hva jeg liker best. Aller helst ser jeg at jeg slipper begge deler. Den samme godfølelsen som jeg kjente i kroppen min i fjor, da opprykket var sikret, tror jeg jeg vil kjenne i løpet av høsten. "Tippeligaen til neste år, for faen!". På Aspmyra på søndag sikrer vi oss ikke plassen, men vi kommer til å ta et stort skritt i riktig retning. Jeg vil ikke gå glipp av det, det bør heller ikke du gjøre.

I tillegg trenger laget oss nå. De har prestert godt uten å få resultater de siste kampene. Vi må være der å bikke kampene i Glimts favør.

Før forrige hjemmekamp, presterte Bodø NU å skrive at alle burde dra på Aspmyra for å se Martin Ødegaard. Marting Ødegaard spiller for Strømsgodset. Ja, han er en fantastisk god fotballspiller, og jeg er glad for at jeg har fått sett han spille live, før han drar ut i Europa. Likevel er det ikke derfor du og jeg skal på Aspmyra. Vi skal se Glimt, vi skal se våre helter. Nord-Norges stolthet, Nordlands eget flaggskip. Et lag for hele fylket, hele landsdelen, ja, for hele landet. Det er laget vi drar for å se. Sjeldent vil jeg oppfordre til å reise på kamp for å se enkeltspillere i aksjon. Jeg gjør et unntak i dag!

I det helgule laget finnes det to spillere som er så gode at de er verdt turen på Aspmyra alene. Det er to spillere som, mest sannsynlig, kommer til å forlate Glimt etter sesongen. Jeg snakker selvsagt om Badou og Sané. Begge to, så gode at jeg ikke helt fatter hva de gjør i Bodø/Glimt. Begge to gode nok for å ta steget videre. Badou har en fart, en teknikk, en skuddfot, et overblikk som er helt vanvittig. Jeg kan aldri huske å ha sett noe liknende på Aspmyra noen sinne. Overblikket er det vel bare Runar Berg som kan slå. Sané er en stopperkjempe av høy klasse. Motspillere frykter han, medspiller respekterer han, vi elsker han. Glimts beste fotballspiller gjennom tidene, spør du meg.

Det er langt fra sikkert at disse to noen sinne  kommer til å spille i helgult igjen, etter denne sesongen. Selv tror jeg begge to tar steget ut i Europa, forlater Norge og vinterkulden og gjør seg klare for å erobre verden. Kanskje kommer de aldri tilbake. Det er klart, Glimt betyr nok mye for begge to, men Glimt er et mellomstopp. Badou drømmer om å bli best i verden, det blir han ikke i Bodø.
Anders Konradsen og Stefan Johansen, kan fort finne på å returnere til Bodø. De hører liksom hjemme her. Badou og Sané får du kun se gjennom tv-ruta på Champions League-kvelder.

Om du sitter med en følelse av at du gjerne skulle sett disse to spille fotball og aldri har fått sjansen, grip den mens du kan. Det er fem kamper å gjøre det på. Fem livsviktige kamper for klubben, fem kamper vi skal vinne.

Da vi rykket opp for ett år siden, snakket vi håpefult om neste sesong. Vi skulle ta Tippeligaen med storm og tribunene skulle igjen være fulle. Når det gjelder det første, har vi bare tatt Tippeligaen med en liten kuling og når det gjelder det andre. Her lar jeg tallene tale for seg selv:

Et snitt på 3352 mennesker per kamp i år. Det er tredje dårligst i ligaen. Det er ikke en gang halvfult. Det er en økning med 600 fra i fjor. Flaut! La oss for én gangs skyld bare fylle Aspmyra. La oss for én gangs skyld vise Norge at vi støtter klubben vår i tykt og tynt. Dette gjelder alle nordlendinger.


Ta turen på Aspmyra på søndag. Du kommer ikke til å angre.

Jeg legger ved en litt syrete video av hva du får om du ser Badou i aksjon. Den viser i alle fall hva han er god for.

Det forente Nord-Norge

I det siste ukene har det pågått en drakamp mellom Nord-Norges to største byer. Tromsø, ledet an av Nordlys gikk hardt ut mot Bodø og kalte Bodø for elefanten i det nord-norske rommet. Tromsøværinger er sure, de er grinete. Hvorfor de er det, det vet jeg ikke, men jeg tenker jeg skal la de være det. Denne bloggen handler jo minimalt om politikkk, den handler om fotball. Også i den Nord-Norske fotballen har det pågått en maktkamp i flere år, og det er akkurat sånn det skal være.

Det ligger i en Glimt-supporters natur å hate Tromsø IL. Tromsø IL har alltid vært en lillebror i Nord-Norsk fotball, selv om de ikke liker å innse det selv. Bodø/Glimt satte Nord-Norge på fotballkartet, Bodø/Glimt reiste sørover å vant viktige fotballkamper, Bodø/Glimt vant flest Nord-Norge mesterskap. Storebror vil alltid være størst. Det som likevel er viktig å få med seg er hva Tromsø har oppnådd de siste sesongene, for det er intet annet enn bemerkelsesverdig. Selv med tynnslitt økonomi var Tromsø en garanti på øvre halvdel av Tippeliga-tabellen de sesongene Glimt spilte i Adecco. Tromsø hadde kontroll på det nord-norske spillermarkedet, og Glimt måtte ta til takke med det middelmådige. I fjor snudde det.

Glimt var overlegne i første divisjon og allerede i juli skjønte vi at vi skulle spille Tippeliga i 2014. Tromsø slet i bunnen av eliten, men det var ingen som kunne forestille seg at de skulle ta den tunge veien ned i Adeccoligaen. Det var det bare vi i Bodø som trodde på. Diskusjonen gikk, både blant supportere og innad i Glimt-systemet. Vil vi ha Tromsø ned, eller vil vi spille mot de den 16.mai. Selv var jeg ikke i tvil. Jeg håpet Tromsø skulle rykke ned. Det gjor de, og vi hånet dem mer enn noen gang. Endelig følte vi på den deilige storebror-følelsen igjen. Vi må vel bare innrømme at fire magre år i Adeccoligaen førte til et aldri så lite mindreverdighetskompleks fra vår side.

Nå ser det ut som Tromsø er på vei tilbake til Tippeligaen. Med tanke på økonomien i laget er det kanskje ikke det beste, sånn på sikt, men jeg tror Tromsø rydder opp etter gammel morro nå. Hva tenker så vi? Glimt er på ingen måte sikret en plass i neste års Tippeliga, neste år kan det være motsatt igjen. Det orker jeg ikke. Men om Glimt nå skulle beholde plassen, da ønsker jeg Tromsø hjertelig velkommen tilbake til Tippeligaen. Jeg kan ikke vente til 16.mai-kampen på Aspmyra eller Alfheim. For en fantastisk stemning, for et liv. Jeg elsker "Slaget om Nord-Norge". For et slag det er. Slaget om verdens vakreste land. Glimt vant tre av tre oppgjør mot Tromsø denne sesongen, men bare ett av de betød noe. Det var gøy det, men ikke det samme.

Jeg vil ha Tromsø opp. Det er viktig for Nord-Norsk fotball.

Hva mener du?