Å eg veit meg eit land

Fem runder i Eliteserien er spilt. Fire tap, tre av de på hjemmebane. Én uavgjort. Det er de harde fakta. Realiteten. Alene nederst, helt sist ligger Bodø/Glimt. Eneste lag uten seier. Det gjør vondt i et blødende glimthjerte.

Fotball er livet. Når laget mitt gjør det dårlig, gjør jeg det dårlig. Når Glimt herjer og står på, styrer jeg showet og mitt eget liv. For tiden går jeg bare rundt og soser. Etter nok en begredelig fotballkamp av de helgule, hvor vi ikke tar poeng (!) mot Haugesund på Aspmyra med to mann mer på banen de siste tjue minuttene, fungerer jeg ikke i det hele tatt.

Jeg orker ikke analysere kampen, jeg orker ikke fortelle dere det dere allerede vet. Glimt gjorde det dårlig. Forsvaret funket ikke, midtbanen var passive og innleggene kom for sent. Det vet dere. Jeg omtaler fortsatt Glimt som "vi". Det er fortsatt oss. Bodø/Glimt skal vite det. Dere står aldri alene. Spillere, trenere, styret og ledelsen er nok like frustrtete, forbanna og skuffa som vi supportere. Vi må holde sammen nå.

Fotball gjør vondt. Så fryktelig vondt. Å se klubbnavnet jeg elsker lyse mot meg med røde bokstaver bak femten andre lag på en tabell gjør vondt. Jeg har lært at alt som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Vel, dette er i ferd med å drepe meg.

Fotball gjør godt. Denne følelsen er det lenge siden jeg har følt på. Senhøsten i fjor var sist. Søndag denne uken er neste gang. Nye muligheter står for tur når Glimt møter Aalesund på bortebane om tre dager. Nullstilling. Get the shit togheter. Peis på! Aalesund er ingenting å være redd for. Ingenting. Spiller Glimt som mot Molde, Odd og Sarpsborg tar vi tre poeng i ålebyen. Det vet jeg. Jeg bare vet det.

Det viktigste nå er å ikke mistet troen, motet og humøret. Fortsett å støtt Glimt, fortsett å syng sangene. "Å eg veit meg eit land, langt der uppe mot nord". Verdens fineste sang. Tilhørighet. Kjærlighet. Lidenskap. Nord-norsk. Alt dette er hva Bodø/Glimt er, hva Bodø/Glimt står for, hva vi lever for. Jeg skal til Ålesund for å støtte laget mitt. Jeg skal på Aspmyra neste gang muligheten byr seg. Jeg skal synge høyest av alle, rope høyest av alle, juble høyest av alle.

Ikke svikt Glimt nå, trofaste nordlendinger. I medgang og motgang.

Bodø/Glimt Førr Evig!